Laktoseintoleranse

Bakgrunn
Laktose (melkesukker) er en sukkerart som finnes i ulike melkeinneholdende produkter samt naturlig i
morsmelken. Laktoseintoleranse skyldes mangel på enzymet laktase som bryter ned laktose i tarmen
til sukkerarter som kan tas opp av tarmcellene. Ved nedsatt aktivitet av laktaseenzymet kan ikke
laktosen brytes ned ordentlig, og spaltes i stedet av tarmfloraen, noe som medfører dannelse av gasser
og aktive syrer som irriterer tarmen.

Laktoseintoleranse skal ikke forveksles med melkeallergi som er et av de vanligste årsakene til
matvareallergiutløste tarmsymptomer hos spedbarn og småbarn. I den skandinaviske befolkningen er
laktoseintoleranse uvanlig.

Generelt sett deles laktoseintoleranse inn i to grupper;
primær eller sekundær laktoseintoleranse:

Primær laktoseintoleranse debuterer tidligst i 5-års alder i den skandinaviske befolkningen og tidligst i
3-års alderen i den afro-asiatiske befolkningen. Primær laktoseintoleranse er en normal tilstand for
store deler av jordens voksne befolkning og fører bare til symptomstyrt laktoseredusert kost. Ved primær laktoseintoleranse merker oftest pasienten selv at han/hun blir dårligere i timene etter inntak av
melk (såkalt egen provokasjon).

Sekundær laktoseintoleranse oppstår når tarmslimhinnen er skadet og opptrer oftest etter langvarige mage-tarminfeksjoner. Den leges ofte av seg selv etter noen uker, i mellomtiden kan symptomene
reduseres med laktoseredusert kost. Sekundær laktoseintoleranse kan også oppstå ved kronisk
tynntarmsskade som f.eks. ved cøliaki/glutenintoleranse.

Om barnet fortsetter å reagere på melk eller grøt i lengre tid etter en mage-tarminfeksjon er det
sannsynlig at det dreier seg om en melkeallergi.

Symptomer
Diaré, mageknip og luft i magen oppstår hos barnet når det har drukket/spist mat som inneholder melk.

Diagnostikk
Utredning av laktoseintoleranse kan skje på flere ulike måter avhengig av alder og spørsmålsstilling:

Enklest er anamnese av alder, arvelighet og etnisk opphav (er det voksne familiemedlemmer som ikke kan drikk melk) samt
Egenprovokasjon (man gir små mengder kumelk eller morsmelkerstatning i gradvis økende mengde og følger med på symptomene).
Laktosebelastning med måling av glukose i blodet skjer etter en fasteperiode og etter tilførsel av en standardisert mengde laktose.
Pusteprøve med måling av hydrogengass i utåndingsluften skjer etter en fasteperiode og etter tilførsel av en standardisert mengde laktose. Ved laktoseintoleranse ses forhøyet hydrogennivå. Dette skyldes at ikke nedbrutt laktose kommer ned i tykktarmen og spaltes av tarmfloraen slik at hydrogengass
dannes. I sammenheng med begge testene gjøres også en registrering av forekomsten av eventuelle
symptomer (provokasjonstest).
Pusteprøven er mest pålitelig, men er vanskelig å utføre på små barn.
Gentest - anbefales ikke av barn under 10 år pga redusert spesifisitet blant de minste barna.

Behandling
Barnet skal spise laktosefri eller laktoseredusert kost avhengig av hvilken laktosemengde barnet tåler.
Det er viktig å ikke blande sammen melkeallergi og laktoseintoleranse.

Ved laktoseintoleranse er det ofte et spørsmål om mengden av melkeprodukter ettersom pasientene har
en viss enzymfunksjon igjen. Derfor kan syrnede produkter som f eks faste oster tolereres godt.
Dessuten kan laktaseenzymer i kapselform gis ved spesielle anledninger. Kapslene fås kjøpt reseptfritt
på apoteket, men kan også fås på resept av lege. I visse tilfeller kan man bli nødt til å sette barnet på en
streng melkefri kost for å komme tarmsymptomene til livs, og da gjelder en streng kost uten
melkeproteiner.