Melkeoverfølsomhet - melkeallergi og laktoseintoleranse
Bakgrunn
Melkeallergi skyldes en allergisk reaksjon på proteiner som finnes i melk og melkebaserte produkter. Melkeallergi kalles også for melkproteinallergi som er den mer medisinsk korrekte betegnelsen. Melkeallergi er en av de vanligste årsakene til matvarereaksjoner tidlig i barneårene.
Mellom 2 og 3 % av alle barn i Norge rammes av melkeallergi. Av disse vil ca.85-90 % tåle melk ved 3 års alder. Barnet vil som oftest utvikle allergien i løpet av de første levemånedene. Symptomene debuterer ofte ved introduksjon av morsmelkerstatning. Noen barn kan også reagere på melkeprotein som finnes i morsmelken. Melkeallergi kan påvirke spedbarnets ernæringsstatus siden alle matvarer som inneholder melk må fjernes fra kosten. Derfor er det viktig at de matvarene som fjernes fra kosten erstattes med annen fullgod næring.
Melkeallergi må skilles fra laktoseintoleranse da kostrådene ved de to tilstandene er forskjellige. Ved laktoseintoleranse reagerer man på melkesukker, som da må unngås helt eller delvis i kosten. Laktoseintoleranse er vanligst hos voksne. Den primære laktoseintoleransen opptrer sjelden hos barn under 5 år.
Årsak
Utvikling av melkeallergi skyldes både arvelige faktorer og eksponering for melkeprotein. I hvilken mengde og hvor ofte barnet eksponeres kan ha betydning. Barnet kan få i seg melkeprotein gjennom morsmelk, morsmelkerstatning, barnegrøt og annen melkebasert mat.
Diagnostikk
Utredning foretas av lege, eventuelt i samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog. Diagnostisering av melkeallergi baseres på sykdomshistorie, klinisk bilde i kombinasjon med allergitest, eliminasjon av melkeprotein og ved provokasjon. Den sikreste måten å stille diagnosen på er å foreta en eliminasjon, hvor man fjerner alle melkeprodukter fra kosten, og deretter gjør en kontrollert provokasjon, hvor man gir små mengder melk eller morsmelkserstatning i gradvis økende mengde mens man observerer symptomene. Hvor lang tid eliminasjonsperioden skal vare kan variere ut fra hvilke symptomer barnet har. Prikktest og blodprøve gir ikke en sikker diagnose.
Symptomer
Reaksjoner på melk varierer fra kraftige symptomer med brekninger og elveblest, allerede etter noen få minutter etter inntak av noen milliliter melk/grøt, til lett diaré tendens eller forverring av eksem først etter å ha inntatt melk over flere døgn. Dette viser hvordan man kan skille mellom to hovedtyper av reaksjoner på matvarer, straksreaksjoner og senreaksjoner.
Noen eksempler på symptomer:
- Hud og slimhinner: eksem, elveblest, opphovning og rødhet.
- Mage/tarm: brekninger, diaré, kolikk, blod i avføringen, magesmerter, forstoppelse.
- Luftveiene: astma, høysnue, mellomørebetennelse.
- Øvrige: allergisk sjokk, irritabilitet, gråt, søvnproblemer, mangelfull vektoppgang, slapphet, vegring mot å spise.
Behandling
Ved melkeallergi er det veldig viktig å utelukke alle matvarer som inneholder melk. Morsmelkerstatning/ velling skal i første omgang erstattes av et hydrolysat (et produkt der melkeproteinet er spaltet slik at det ikke fremkaller allergi) som er næringsmessig tilpasset melkeallergiske barn. Det går også veldig fint å lage varierte næringsrike grøter med hydrolysat.
En soyabasert erstatning kan eventuelt anbefales for litt eldre barn. Det anbefales at foreldrene kommer i kontakt med en klinisk ernæringsfysiolog for en ordentlig gjennomgang av hvordan man unngår melk i kosten samt sikrer et fullverdig kosthold.
Teksten er medisinsk gransket av overlege Kent Åke Henricson, barne- og ungdomsklinikken. Länssjukehuset Halmstad.