Eksem
Bakgrunn
Eksem er i de siste årene blitt et stadig større helseproblem for våre barn. Eksem, som også kalles atopisk dermatitt, viser seg som en kraftig kløende hudsykdom med tørr skjellete hud og rødmende forandringer hvor det er en inflammasjon. Å hanskes med sykdommen innebærer mange hverdagsproblemer, ikke bare for barnet som er rammet, men også for deres pårørende og venner.
Hvordan ser eksem ut?
Eksem debuterer oftest allerede i spedbarnstiden, hvilket i høy grad påvirker de første leveårene, framfor alt for barn med anlegg for allergi. Først rammes vanligvis kinn og ansikt, deretter armer, nakke, hals og etter hvert albu- og knehaser.
Årsak
Risikoen for å få eksem er i stor grad medfødt. Barn av allergiske foreldre, har en større risiko for å få eksem. Spesielt høy risiko foreligger dersom foreldrene selv har hatt eksem som barn eller senere. Alle andre faktorer som bidrar til at det oppstår eksem har mye mindre betydning enn arvelige anlegg.
Med allergi mener man en overdreven reaksjon fra kroppens immunforsvar på et stoff. Det trengs generelt sett svært små mengder av stoffet, proteiner som oppfattes som fremmede for kroppen for å utløse en allergisk reaksjon.
En forutsetning for allergiske reaksjoner på et stoff er at man utsettes for det. Dette fører da til overfølsomhet. Når kroppen på nytt møter på allergenet, reagerer immunsystemet intenst. Den reaksjonen formidles av allergiantistoffer som kalles immunoglobulin E (IgE).
Allergikere produserer et overskudd av IgE-antistoffer. I mange tilfeller utgjør de forutsetningen/årsaken til sykelige reaksjoner i huden (elveblest, eksem), i mage/tarm (brekninger, diaré, kolikk) eller i luftveiene (allergisk snue, allergisk astma).
Behandling
Eksem hud er overfølsom på flere måter. Den er ofte tørr og mange ganger blek. Det gjelder å holde huden smidig og fuktig med ulike oppmykende kremer eller salver. Huden tørker fort ut, spesielt etter lange bad, så bad bør gjøres korte og passe varme. Vær sparsom med såpe. I blant kan man tilsette badeolje i vannet. Etter hvert bad bør huden behandles med fetende kremer eller salver, ettersom vannet tørker ut huden og gjør at naturlig fett vaskes bort.
Det er gunstig å beskytte huden, avhengig av sykdommens stadium, ved å smøre to til fire ganger om dagen med mykgjørende krem eller salve. Men man må også ta hensyn til barnets spesielle behov. Det er ikke alltid barnet opplever innsmøring av huden som noe behagelig.
Foruten daglig hudpleie er det nødvendig å lindre inflammasjonen. Inflammasjon øker kløe og gjør at barnet gang på gang river seg opp og øker risikoen for infeksjon.
Hvilken rolle spiller maten?
Det har vært skrevet mye og motsigende om riktig og gal mat ved eksem. Forskningen på dette feltet er klar på en sak: eksem er ikke utelukkende en følge av allergi mot mat. Men visse matvarer for eksempel melk, kan forverre hudens tilstand betydelig, spesielt hos spedbarn.
En barnelege bør utrede barnet før man beslutter at det trengs spesielle tiltak med kosten. Det er viktig å bare utelukke den maten som forårsaker problemene, ettersom man aldri bør risikere at barnets utvikling og næringsbehov påvirkes negativt av en ubalansert kost. Foreldre til barn som får diett behøver derfor alltid å få rådgiving av klinisk ernæringsfysiolog.
Teksten er medisinsk gransket av overlege Kent Åke Henricson, barne- og ungdomsklinikken. Länssjukehuset Halmstad.