Laktoseintoleranse

Bakgrunn

Laktose (melkesukker) er en sukkerart som finnes i ulike melkeinneholdende produkter samt naturlig i morsmelk. Laktoseintoleranse skyldes mangel på enzymet laktase som bryter ned laktose i tarmen til sukkerarter som kan tas opp av tarmcellene. Ved nedsatt aktivitet av laktaseenzymet kan ikke laktosen brytes ned ordentlig, og spaltes isteden av bakterier i tarmfloraen og det dannes gasser og aktive syrer som irriterer tarmen.

Laktoseintoleranse skal ikke forveksles med melkeallergi som er en av de vanligste årsakene til matvareutløste tarmsymptomer hos spedbarn og småbarn. I den skandinaviske befolkningen er laktoseintoleranse uvanlig.

Generelt sett deles laktoseintoleranse inn i to grupper: primær eller sekundær laktoseintoleranse:

Primær laktoseintoleranse debuterer tidligst i 5-års alder i den skandinaviske befolkningen og tidligst i 3-års alderen i den afro-asiatiske befolkningen. Primær laktoseintoleranse er en normal tilstand for store deler av jordens voksne befolkning og fører bare til symptomstyrt laktoseredusert kost. Ved primær laktoseintoleranse merker oftest pasienten selv at han/hun blir dårligere i timene etter inntak av melk (såkalt egen provokasjon).

Sekundær laktoseintoleranse oppstår når tarmslimhinnen er skadet og opptrer oftest etter langvarige mage-tarminfeksjoner. Den leger ofte seg selv etter noen uker, imens kan symptomene reduseres med laktoseredusert kost. Sekundær laktoseintoleranse kan også oppstå ved kronisk tynntarmsskade som for eksempel ved cøliaki/glutenintoleranse.

Om barnet fortsetter å reagere på melk eller melkeprodukter i lengre tid etter en mage-tarminfeksjon er det trolig at det dreier seg om en melkeallergi.

Symptomer

Diaré, mageknip og luft i magen oppstår hos barnet når det har drukket/spist mat som inneholder melk.

Diagnostikk

Utredning av laktoseintoleranse kan skje på flere ulike måter avhengig av alder og spørsmålsstilling:

Enklest er anamnese av alder, arvelighet og etnisk opphav (er det voksne familiemedlemmer som ikke kan drikk melk) samt
Egenprovokasjon (man gir små mengder melk eller morsmelkerstatning i gradvis økende mengde og følger med på symptomene).
Laktosebelastning med måling av glukose i blodet skjer etter en fasteperiode og etter tilførsel av en standardisert mengde laktose.
Pusteprøve med måling av hydrogengass i utåndingsluften skjer etter en fasteperiode og etter tilførsel av en standardisert mengde laktose. Ved en laktoseintoleranse ses forhøyet våtgassnivå, noen som kommer av at den ikke nedbrutte laktosen når tykktarmen der den spaltes av tarmfloraen og våtgass dannes. I samband med begge testene gjøres også en registrering av forekomsten av eventuelle symptomer (provokasjonstest).
Pusteprøven er mest troverdig, men er vanskelig å utføre på små barn.
Gentest- anbefales ikke til barn under 10 år pga redusert spesifisitet blant de minste barna.

Behandling

Barnet skal spise laktosefri eller laktoseredusert kost avhengig av hvilken laktosemengde barnet tåler. Det er viktig å ikke blande sammen melkeallergi og laktoseintoleranse.

Ved laktoseintoleranse er det ofte et spørsmål om mengde av melkeprodukter ettersom pasientene har en viss enzymfunksjon igjen. Derfor kan syrnede produkter som for eksempel faste oster tolereres godt. Dessuten kan laktaseenzymer i kapselform gis ved spesielle anledninger. Kapslene fås kjøpt reseptfritt på apoteket, men kan også fåes på resept av lege. I blant kan man bli nødt til å sette barnet på en streng melkefri kost for å komme tarmsymptomene til livs, og da gjelder en streng melkefri kost.

Teksten er medisinsk gransket av overlege Kent Åke Henricson, barne- og ungdomsklinikken. Länssjukehuset Halmstad.